Det er usikkert når flaskepanten ble innført i Norge, men sannsynligvis rundt 1902. Panten var da på rundt 6 øre for en halvliters flaske med øl. Først på 1980-tallet begynte handelen å ønske seg gjenvinnbar engangsemballasje som kunne komprimeres ved retur. Det skulle ta ti år før planene ble konkretisert, og enda nesten ti år før de ble realisert.

Svensk inspirasjon

I 1989 ble Norges Dagligvarehandels Forbund introdusert for Returpack, det svenske retursystemet for drikkevarebokser. I løpet av det kommende året utviklet de en norsk modell, med plass for flere fraksjoner. Søknaden om godkjenning fra Miljøverndepartementet ble avslått grunnet arbeid med et emballasjedirektiv i EU, men det ble oppfordret til ny søknad høsten 1991.

Politisk thriller

Bryggeriarbeidere og enkelte bryggerier var imidlertid sterkt imot innføringen av et pantesystem for engangsemballasje. De fryktet for arbeidsplassene dersom engangsemballasje skulle overta for ombruksflaskene, og tok ut over 4000 arbeidere i streik. Også miljøvernorganisasjonene, med unntak av Bellona, var kritiske. Det utviklet seg til en politisk thriller. Den endelige politiske åpningen kom først i 1993, men Norge måtte fortsatt vente på at EU skulle implementere direktivet som likestilte all emballasje. Panteordningen ble lagt på is. I 1995 kom den endelige godkjenningen av det nye pantesystemet, etter forhandlinger med Statens Forurensningstilsyn (SFT). 11. november 1996 ble selskapet Norsk Resirk stiftet. Drikkevareindustrien og handelen ble likeverdige eiere, og Norsk Resirk fikk i oppgave å utvikle og drive et effektivt pante- og gjenvinningssystem for aluminiumsbokser, stålbokser og gjenvinnbare flasker i PET-plast. I desember 1998 ble forhandlingene med myndighetene sluttført. 3. mai 1999 pantet daværende nestleder i Stortingets energi- og miljøkomité, Jan Tore Sanner (H), den første boksen.

Aldri kaste, alltid pante

10 år etter at den første boksen gikk inn i panteautomaten, pantes nå 91 prosent av alle bokser. Som leder for et pantesystem i verdensklasse ønsker ikke Kjell Olav Maldum å fokusere på den høye returprosenten, men på de manglende prosentene. I fjor ble det gjennomført flere plukkanalyser for å se hvor tomgodset som ikke pantes blir av. Resultatene viser at en stor andel havner i søppelkassen.

– Det er selvsagt positivt at tomgodset ikke havner ute i naturen. Utfordringer er å tilrettelegge slik at folk panter alt, alltid. Særlig gjelder det bokser og flasker som tømmes når folk er på farten eller utenfor sin vanlige rutine, forteller Maldum. 

Utfordrer automatleverandørene

Panteautomatene er panteordningens viktigste ansikt utad, selv om det ikke er Resirk som eier disse. Tradisjonelt har automatleverandørene vært mest opptatt av de tekniske løsningene. Det siste året har imidlertid Norsk Resirk og automatleverandørene vært i konstruktiv dialog for å sette panteøyeblikket og forbrukerens behov i fokus. 

– Vi har blant annet jobbet med å redusere antall alarmer på panteautomatene, og antall avvisninger av bokser og flasker. Dette har vært irritasjonsmomenter hos forbrukeren, som har skapt unødvendig misnøye i panteøyeblikket, påpeker pantesjefen, som stadig leter etter nye forbedringsmuligheter.

Roser handelen

– Vi har et meget godt samarbeid med både handelen og produsentene, som bidrar til en miljøvennlig returlogistikk fra pantestedene. Produsentene og importørene er flinke til å slutte opp om systemet ved å melde inn produktene sine. Samtidig setter vi stor pris på at ansatte i butikker, kiosker, bensinstasjoner utfører sin panteplikt på en positiv måte, sier Maldum. 

Omfattende jakt

Norsk Resirk har tatt varierte virkemidler i bruk for å minne oss om å pante. Reklamefilmer og pantelåter med kjendiser som Odd Børretzen, Ravi og værdamene fra TV2, PANTruljer som har jaktet på tomgods langs landevei og kystlinje, samarbeid med Røde Kors hjelpekorps om påskepantaksjoner, pantespill og andre konkurranser. Frontfigur Ravi har blitt en engasjert panteambassadør.

– Panteordningen gjør en god og viktig innsats for miljøet. Dessuten synes jeg det er flott å jobbe med ett enkelt budskap som alle kan forholde seg til: Pant alt, alltid! Det er alt, sier Ravi.